Test: Aprilia Mana 850 -08

Konklusjon: Mana 850 er imponerende smidig, lettkjørt og bekvem. Det eneste negative er den slurende scooterfølelsen ved akselerasjoner fra stillestående. Bremsene kunne vært mer effektive og chassiset en anelse stivere, men totalt sett er Mana en trivelig og spennende motorsykkel, særlig hvis du er lei av å gire. Men framfor alt er dette en storbysykkel uten like.	MC24 liker: Fleksibel girkasse Lettmanøvrert MC24 liker ikke: Vibrasjoner i fotpinner og ristinger opp i salen.
Andre tester: Aprilia-tester på MC24 Yamaha FJR m/automatgir	FAKTA: MOTOR: V-twin, 840 cc, væskekjølt EFFEKT: 76 hk / 8000 rpm DREIEMOMENT: 73 Nm / 5000 rpm VEKT: 189 kg tørrvekt
Tekniske data	Pris: 149 900 kroner
ANNONSER

Matz Lindkvist / fastbikes.se

BY OG LAND: Mana er en super bysykkel, men er ikke helt på bortebane ute på landeveien heller.

ROMSLIG: Plass til en helhjelm i "bensintanken" er ikke hverdags på en motorsykkel.

UGREIT: Bensinlokk under baksetet er ikke så supert hvis du kjører med oppakning.

INGEN TURTELLER: I stedet for turtelleren må du klare deg med en rekke lys som tennes etter hvert som turtallet øker.

MODUS: Her velger du mellom rain, touring og sport.

GIRSKIFT: Trykk pluss med tommelen for å gire opp og minus med pekefingeren for å gire ned.

TRADISJON: Til tross for alle de nye og uvante løsningene er det fortsatt kjede som overfører kreftene til bakhjulet.

SCOOTER-LØSNINGER: Ved første inspeksjonsrunde rundt Aprilia Mana 850 framstår den som en anelse svulstig, men glinser likevel pent i sølvlakken. Modellen er ny for året og byr på litt av hvert utenom det vanlige for en motorsykkel. Den er nemlig utrustet med det man kaller en sekvensiell girboks. Det er altså mulig å kjøre den fullt og helt i automatmodus, men manuell giring er også mulig – om enn uten bruk av klutsj.

Der man før i tiden oftest fant en bensintank har Aprilia laget et oppbevaringsrom som er stort nok til å romme en hjelm, et 12V-uttak og det medfølgende verktøysettet. Med tenningen «On» kan man åpne lokket med en knapp på venstre hendel.

Skal du fylle bensin må du ta et steg bakover langs sykkelen, be passasjeren pent om å hoppe av (eller evt. fjerne bagasjen). Bensinlokket befinner seg nemlig under passasjersalen. For å komme til lokket må dessuten salen låses opp. Det skjer med tenningsnøkkelen, og låsen sitter rett under baklyset. Under salen finnes også et manuelt, vaierstyrt åpningsalternativ til oppbevaringsrommet på «tanken».

PÅ MED BREKKET: Hele tiden mens vi har sniket rundt og kikket på disse løsningene har parkeringsbremsen vært aktivert. På motorens venstre side finner man noe som kan minne om en klutsjhendel, men på Mana er det selvsagt parkeringsbremsen, som man trenger på en automatgiret motorsykkel. For når den står stille står den alltid i fri. Det er ikke mulig å tvinge den i gir på noe vis, så parkeringsbremsen er faktisk en nyttig sak i mange tilfeller. Bremsen er enkelt nok en vaierstyrt ekstrakalliper på bakre bremseskive.

Vel på plass i salen er det noe som kjennes underlig. Det må være salvinkelen? Det er som om vinkelen på salen er for bratt mot «bensintanken», og at det derfor er vanskelig å bruke hele sittearealet. Problemet viser seg å være at den er alt for myk.

Selv om jeg er 189 cm lang får jeg plass til beina, og knærne sitter perfekt mot tanken. Styret sitter på behagelig avstand og det er fin utsikt over instrumentering og brytere. Speilene når utenfor armene og gir klart godkjent sikt bakover. På venstre hendel finnes knappene man bruker for å gire manuelt. En plussmerket knapp for tommelen og en minusmerket for pekefingeren.

Avstanden mellom knappene er bra, slik at de er lette både å finne og bruke, selv om du egentlig ikke ser minusknappen når du kjører. Dimmebryteren sitter framme på festet og kan være litt vanskelig å finne. Lydhornet nås enkelt med tommelen.

MANGE VALG: På grunn av girknappene har blinklysbryteren havnet lenger ned enn vi er vant med. Knappen mangler også et «klikk» som gir beskjed om at brytere er riktig skrudd av når du fører den tilbake. Ovenfor sitter kontrollen for kjørecomputeren. Størrelsen på knappen er bra og det er lett å manøvre mot venstre eller høyre for å finne rett visning.

På høyre side har man i tillegg til det vanlige mulighet til å velge mellom automat eller manuell giring, samt forskjellige «modus» på giringen – touring, sport og regn.

Selv om sykkelen har automatgir, får du fortsatt mulighet til å gjøre jobben selv. På venstre side finner du en tradisjonell girpedal som et komplement til knappene på styret. Tågummien til både denne og bremsepedalen på andre siden er justerbare.

Endelig er det tid for å starte opp herligheten og komme seg på veien. Med tenningen på og frambremsen inne er det mulig å få start på motoren. Instrumenteringen tennes, men ingen turteller viser seg. Skal du gire manuelt får du stole på en serie lamper som tennes i takt med turtallsøkningen.

FAMLE ETTER KLUTSJEN: Å få opp sidestøtten er sannelig ikke lett. For å komme til må man krangle seg ned mellom girpedal og fotpinne. Der er det ikke mye plass, og fotvinkelen som kreves for å nå støtten burde kvalifisere til OL-plass.

Til slutt er støtten oppe, venstrehånden slipper parkeringsbremsen før den begynner å famle etter klutsjen... Samler meg og gir gass. Det er litt spillerom før den drar i gang. Under akselerasjonen merker man ingen trinn i girkassen, det går bare smertefritt og fint. Jeg gasser videre med kassen i touringmodus og ruller fint av gårde!

Med start i bytrafikken kjennes med en gang hvor lettkjørt Mana er. Overblikket er bra og sporendringer merkes ikke det minste. Inn mot kryss er det lite motorbrems og når farten kommer ned mot 20 km/t blir motstanden enda mindre – plutselig kjennes det som en Saab V4 med frihjul, og det er på tide å bremse seg inn mot rødt lys. I byen er bremsene veldig bra, og etter hvert er det også riktig så fint å slippe klutsjen.

SPORT-MODUS: Ute på åpnere veier og med høyere fart kjennes sykkelen fortsatt lettmanøvrert og lettkjørt. Det er tid for å begynne å leke med girkassen. I sport-modus går turtallet automatisk opp et hakk og det merkes med en gang hvordan Mana nå ligger lenger i hvert gir. Det gjør også at motorbremsen kjennes mer som det man er vant med på andre motorsykler.

Hvis du vil kan du også hjelpe til med å gire ned trinn for trinn ved innbremsinger uten å endre på noen innstillinger – og alle girene, enten det er opp eller ned, smetter like smidig inn. I alle situasjoner der du ønsker høyere eller lavere gir er det bare å klikke det inn med girveksleren.

I høyere hastighet er bakbremsen for ufølsom og låses for lett uten at det merkes. Frambremsen er fortsatt lett å komme overens med.

TRE ORANSJE OG EN RØD: Med girmodus i manuell-sport bærer det ut på motorveien. Girindikatoren i form av en serie lamper viser vei opp gjennom turtallsregisteret. Etter tre oransje og et glimt av den røde er det bare å pirke borti plussknappen for å gire opp. En liten ekstradytt i det girene skifter er det eneste som merkes.

Når farten økes begynner vibrasjonene å gjøre seg gjeldende. Fra bakhjulet kommer det informasjon som kjennes som å kjøre på punktert dekk – ikke at det er løst eller sladdete, men mer følelsen av at felgen beveger seg mer i rotasjonsretningen enn dekket. Også fotpinnene begynner nå å gi fra seg utrivelige bevegelser.

MYK BAKENDE: På landeveier med mer svinger kjenner man av og til hvordan bakenden vrir seg når fjæringen må jobber hardere. Spesielt er det tydelig i raske svinger, og ikke bare når underlaget er dårlig. I denne farten kreves det også litt mer håndkraft å få til effektive innbremsinger.

Det blir også anledning til å prøve girmodusen «automat-rain». Med ørepropper og Whisper-utstyrt hjelm er det ikke så lett å merke noen spesiell forskjell fra «automat-touring», men den girer litt tidligere og gir kanskje enda litt mindre motorbrems. Tanken er selvsagt å liste seg litt mer forsiktig fram når veigrepet er dårligere.

Manuell innstilling må selvsagt også prøves ut. Selv ved mye hardere nedgiringer enn girkassen selv ville valgt er det ingen utrivelige overraskelser. Fullgass-akselerasjon i manuelt går også fint, men mest bekvemt er det likevel å velge en innstilling der motorbremsen ikke er så sterk.