Test: Honda CB1000R

Konklusjon: Honda CB1000R er en svært trivelig, men framfor alt heftig motorsykkel. Den er dessuten skremmende tilpasningsdyktig. Den kan være både korrekt og velordnet, samtidig som den har en mørkere side som klarer å lokke fram horn i pannen på de fleste. Herlig!		MC24 liker: • Lettkjørt og morsom • Allsidig • Fantastisk motor MC24 liker ikke: • Utydelig instrumentering i solskinn • Sikten i speilene
Andre tester: Bimota DB6R Delirio Ducati Monster 1100 Honda Hornet 600 KTM SuperDuke R MV Agusta Brutale 1078RR Triumph Speed Triple Yamaha FZ1-N		Fakta: Motor: Firesylindret, 998 cc, væskekjølt Effekt: 125 hk - 10 000 Dreiemoment: 99 Nm - 7750 Vekt: 217 kg (våtvekt, uten bensin)
Tekniske data		Pris: 174 900,- (179 900,- med ABS)
ANNONSER

Tekst: Johan Ahlberg
Foto: Matz Lindkvist

Helt ny: Navnet CB1000 får sikkert mange til å tenke på Hondas gamle muskelmaskin fra begynnelsen av nittitallet, som etter dagens målestokk er alt annet enn lettkjørt og smidig. Men CB1000R er en helt ny sykkel fra ende til annen.

Mannen bak vidunderet er Tetsuya Kudoh, som blant annet har vært med og utviklet RC30, CBR600F og VFR750F.

Nett og smidig: Motoren kommer fra sportssykkelen CBR1000RR, akkurat som framgaffelen og bremsene. Utformingen toppes av den ensidete baksvingen som bidra til et nett og smidig utseende.

CB1000R oppgis å veie 217 kilo startklar, med tom tank. Det er nærmere 20 kilo tyngre enn årets Fireblade. En stor del av "ekstravekten" skyldes nok den kraftige baksvingen.

Det merkes ellers godt at Honda har gjort seg flid med at CB1000R skal har et slankt og moderne utseende. Smaken er som baken, men jeg liker i det store og hele det jeg ser.

Jeg har alltid likt Honda Hornet, både den store og den lille modellen og med mine tidligere prøvekjøringer av ulike Hornet-versjoner fra Honda som referanse blir CB1000R en trivelig opplevelse.

Heftigere: Nye CB1000R er betydelig mer streetfighter enn noen annen naken Honda jeg har kjørt før. CB900F Hornet er en mye "roligere" og mer komfortabel motorsykkel enn CB1000R, som er en tøffere og mye heftigere maskin. Dessuten er den forbilledlig smidig.

Salen er sportslig men komfortabel, og duger godt til lengre dagsetapper. Passasjeren sitter litt høyere oppe på den minimale salen som ikke tilbyr noen komfort å snakke om.

Motorsykkelen jeg prøvekjører er dessuten påsatt en skiltholder som er betydelig nettere enn standard.

Funker supert: Kjørestillingen er opprett og hendene hviler på et bredt og rett styre med justerbare hendler. For meg som er 182 cm passer det svært bra for såvel normal som aktiv kjøring.

Hondaen fungerer helt enkelt supert for både bykjøring i kjedelig og langsom trafikk og når det går fortere. En av de fremste styrkene til CB1000R er at den er så lett å håndtere. Som fører blir jeg fort "ett med motorsykkelen", som er viktig når det skal kjøres hardere.

Bra overblikk: Honda oppgir salhøyden til 828 mm, men det kjennes lavere, mye takket være salens utforming som gjør den smalere i framkant.

Fra førerplass har jeg bra overblikk over instrumentpanelet. Fart og turtall vises digitalt. Dessverre bidrar det røykfargede glasset over instrumentene til at det er litt vanskelig å se informasjonen. I alle fall så lenge solen skinner. Når mørket faller på er det straks lettere å se.

Sikten i speilene er klar og fin, men utsikten dekkes oftest av mine egne skuldre.

Leverer bra: Motoren er som sagt hentet fra CBR1000RR Fireblade, men er modifisert og tilpasset formålet. Blant annet er toppen av magnesium og har endrete inntaks- og eksosporter. Kompresjonsforholdet er også endret og det er brukt en annen tenningsboks.

Honda oppgir 125 hester ved 10 000 omdreininger som makseffekt og 99 Nm dreiemoment ved 7750. Det er i og for seg helt ok tall, men Hondaen imponerer mest med måten kreftene leveres.

For eksempel går det fint å kjøre i 50 km/t på sjettegir uten at motoren protesterer det minste. Dessuten henter motoren seg svært fint inn ved harde gasspådrag uten hakkende eller ubehagelige vibrasjoner.

Motoren tilbyr dessuten akkurat den typen lekefaktor som er helt nødvendig på denne typen motorsykkel. For den som liker å "seigdra" på lave turtall finnes det tilstrekkelig moment til at det kjennes bra. I tillegg er det godt med kraft stort sett hele veien opp mot rødmerkingen.

Perfekt gass: Den hydraulisk manøvrerte klutsjen er akkurat som sekstrinns girkassen lettjobbet og eksakt. Giringene går stort sett lydløst for seg uten noe å klage på.

Bensininnsprøytingen er fint innstilt og følelsen i gassen er perfekt. Her er det ingen rykk verken ved pådrag eller avslag. Dessuten spiller girvalget mindre rolle. Legger du inn feil gir bærer CB1000R over med det.

Det gjør at Hondaen er svært lettkjørt. Samtidig som du kan la hornene vokse i pannen og sende framhjulet til værs, kan den også opptre som en tam og snill kjøreskolesykkel. Du bestemmer selv og CB1000R stiller opp. Alltid.

Lite lyd: Det eneste som mangler er at fetere lyd skal lete seg ut av den lavt plasserte potten. Likevel er det et faktum at dette er en av Hondaene med mest "attitude" jeg har kjørt på lenge - og det mener jeg er minst like viktig som at sykkelen i og for seg er suveren.

Som sykkelens øvrige komponenter er det bra ytelser i Tokico-bremsene. De er kraftfulle, men forbilledlige enkle å dosere. Det gjør kjøringen triveligere og sikrere.

Testmodellen er uten ABS og kombibremser, men for et pristillegg på 5000 kroner får du med det også, og det kan det definitivt være verdt.

Presisjon: Fjæringskomponentene er bra avstemt, følsomme og gir en god porsjon komfort. Samtidig fungerer de glimrende også når motorsykkelen presses, uten å være for myke.

Styringen er herlig presis og CB 1000 R svinger lett og villig. Dessuten holder den perfekt og stabilt kursen når tempoet økes skikkelig.

Det eneste som mangler på chassiset er justering av kompresjonsdempingen. Ikke at det er noe de fleste vil savne sårt, men det er synd det ikke er mulig for dem som vil finslipe innstillingene etter egen smak.