Blogg: Om MC, gode venner og håp om en ny vår

Tore og Sorte Sara klar for ny sesong.

Murphys Lov i praksis: Dagen etter at jeg skrøt av at min 1988 model Sorte Sara bare gikk og gikk som en evighetsmaskin fikk hun plutselig akutt dryppert. Noe grønt kom ut under den og snart lyste lampa som varslet tom for vann.

Det var bare å parkere. Turen til årets ”hjulebord ” på Karl Johansgate foregikk derfor med lånt sykkel, en opplevelse som var helt fin, men som ikke ikke kunne dekke over tapet jeg hadde lidd ved at min egen sykkel ikke lenger fungerte.

Prioritering er å velge noe bort:
Ny pumpe koster 3500 kroner og når man først er der så må det også erkjennes at det etter nærmere 100 000 km er på tide å skifte registerkjedet og alt som står i forbindelse med dette. Så der går det en tusenlapp til.

Som den oppmerksomme leser sikkert forstår så er ikke hangen til å kjøre tjue år gamle sykler bare en dille, det er også en dyd av økonomisk nødvendighet. Derfor er utlegg i denne størrelsesorden en liten påkjenning – omtrent som en tannlegeregning. Det må til, men det svir i lommeboka. Dessuten tilhører jeg det mindretallet som synes at det er langt viktigere å ha motorsykkel enn tenner.

Ny vannpumpe skal Sara få.	Ventiljustering: En inn og en ut, enkelt og greit

Mekanisk angst og manglende tro på egne ferdigheter:
Jeg gruet til regningen, gruet til å gjøre jobben, gruet meg til å mangle motorsykkel noen tid og gruet meg faktisk også til det eventuelle nederlaget – at jeg ikke ville få dette til.
På internett er det mye informasjon om gamle motorsykler, og den kombinerte vann/oljepumpa til BMW K 100 er visst en utfordring fullt på høyde med den første hjertetransplantasjonen som dr. Christian Barnard gjorde i Sør-Afrika tidlig på syttitallet.

Som rusten p.t. husløs mekaniker uten garasje så jeg i grunnen mørkt på det meste...

Kompiskjærlighet vist med fastnøkler, mc-bukk og kaffe:
Det er rart med det. Når nøden er størst er hjelpen ofte nærmere enn man tror. Min gode venn fra Iskaldbygda innafor Kystvestfold stilte med hele sin tekniske kompetanse og sitt oppvarmede verksted. Og sin bil med tilhenger. Delene ble bestilt oppunder jul i Sandefjord. Etter at de var i hus den 8 januar var det bare å få sykkelen opp på bukken, og etter to små dager med hardt arbeid så var alt på plass.

En annen venn stilte også, som heiagjeng, kaffekoker, bisitter, kommentator og hjelpemann. Det er bare å si at de fem timene på fredag og de tre timene på lørdag var utrolig koselige. All tidligere gruing smuldret hen og håp og forventninger om en ny vår på to hjul tok dens plass.

Testturen:
Sorta Sara startet som vanlig på første forsøk og etter at det hadde lagt seg litt frostvæskerøyk etter all sølinga av samme produkt var det bare å iføre seg utstyret og trille hjemover.
Det var tjueåtte minusgrader, stapp mørkt og på mine felger var to nymonterte dekk med pigger. Det var kaldt, og det var glatt. Men det var også moro!

Nye piggdekk både foran og bak.

De fire årene man var helårskjører (35 000 i året den gang) sitter fortsatt i ryggraden, men respekten for å få 280 kilo motorsykkel på tvers av fartsretningen gjør at det hele går sindig for seg. ABS-bremsene fra 1988 forteller at det er ikke mye feste selv om piggene er der, så dekkene trenger mer innkjøring, det er helt klart.

Håpet og troen vender tilbake:
Men: En liten time seinere var jeg hjemme – kald på tærne men varm i hjertet. Og mens jeg skriver dette er temperaturen allerede bare ti minusgrader og sola titter fram. Til og med nødgarasje har man fått lånt seg fram til snøen går!

Kort sagt: Man har verdens fineste beste venner, man har en egen motorsykkel som virker og man ser atter våren blinke i det fjerne!
Sesongen 2010 er i gang!

Tore Huseby