Kong Krøsus på messe i New York

Dette var statusen 6 timer før jeg skulle kjøre 40 mil til NYC, heldigvis er det ikke så mange deler på en Nimbus.

Hvert år har Cycle World et ambulerende road-show som er et av de større motorsykkelshowene i USA. På New York-showet i fjor var det bare 65 000 besøkende, og for å gjøre noe med dette inviterte de i år selveste Klaus Ulvestad og undertegnede.

Det var i høyeste grad en strategi som kunne slått ut i alle retninger. Showet kunne blitt nedrent av kreditorer som var ute etter alt og alle assosiert med oss, de større motorsykkelmerkene og turutstyrsselgerne kunne trekke seg, eller i verste fall legge ned da de så hvor bra vi klarer oss med gammelt drit, eller vi kunne simpelthen hatt en dårlig dag og snarere oppført oss mer som bavianer enn gjester på et seriøst show.

Med spesialverktøy som kan brukes til alt går det fort å fikse ting.	Som vanlig flokket damene seg rundt Nimbusen.

Det gikk imidlertid ganske bra, vi var både snille og edru hele helgen, og sølte bare litt bensin og olje på gulvet. Vi ble oppsatt til å holde tre lysbildeshow fordelt på helgen, og selveste ”Bitter-Sweet Chariot” ble utstilt ved seminarscenen slik at alle kunne oppleve auraen rundt en dansk kvalitetsmotorsykkel med nye stempelringer.

Klaus’ sykkel måtte pent bli igjen i Vermont, siden den fortsatt var overdrevent fragmentert, men folk fikk mer enn nok av Nimbus allikevel.

Nimbusen fikk stasplass på teppegulv, rett ved siden av scenen der klovnene opptrådte.

Lysbildeshowene ble godt mottatt, og selv om applausen ikke var like påtrengende som den gangen Idi Amin ble gravlagt var det fortsatt god respons. Etter showene hang vi rundt motorsykkelen og skrøt høylytt av vår evne til dårlig planlegging, enda verre gjennomføring og hvordan dette kunne overvinnes ved god norsk stahet og mangel på sunn fornuft.

Dette hele var i grunn en rak motsetning til tur-og utstyrsekspertene til stede som kunne fortelle om nødvendigheten av diverse GPS-holdere, bluetooth duppedingser, satellitt-telefoner og andre ting som hadde gått oss hus forbi.

Vi fikk inn circa 150 dollar i løpet av helgen, så kanskje vi avbryter turen og lever et jet-setliv i Polen de neste fem årene istedet for å pine oss selv rundt på gamle sykler.

Ellers møtte vi mange hyggelige folk som Kevin Cameron som til alt overmål likte Nimbusen riktig så godt, foruten Matt Chambers som driver Confederate motorsykler og en rekke andre artige karer.

Som en artig slutteffekt på showet drepte jeg det berømte utløsningslagret på clutchen da jeg skulle kjøre ut igjen, så i skrivende driver jeg i Brooklyn og river i fra hverandre motoren for å bytte det og gjøre noen endringer.

Et av de tre strålende foredragene vi holdt. Her vises det berømte motor-i-oppvaskmaskin-bildet som faren min aldri likte.

NYC Vinmoto sin stand, lekkert utført som verksted.

Confederate var noe av det mer interessante å se av sykler på messen.

Planen videre nå er å dra tilbake til Vermont og få gjort ferdig servicen på Klaus’ motorsykkel før vi drar over igjen til vestkysten, for deretter til sombreroland.

Tormod Amlien
www.kccd.no