Dumb Way Round: Frem og tilbake og veien videre

Jeg fikk med et par lærlinger da jeg måtte gjøre en del på sykkelen i NYC. Heldigvis er det finanskrise så mange er arbeidsledige og har tid til å bli med, vi får håpe det fortsetter.

Som kjent fra sist oppdatering ble overhalingen i Vermont avbrutt med en liten omtur nedom NYC for å være med på Cycle Worlds motorsykkelmesse. Det begynner å bli en stund siden, og siden den gang har i grunn det meste gått litt tregt, eller til helvete, som man kunne sagt om man er litt negativt anlagt.

For det første gikk det noen dager i New York på å tune inn igjen sykkelen, eller bytte clutch som det heter på fagspråket. Da jeg endelig kom meg fra byen etter mye om og men hadde temperaturen falt nærmest på minussiden av kelvinskalaen. Turen til New York og tilbake til Vermont var planlagt som en parademarsj på snaut tusen kilometer, så derfor var det meste av heavy duty vinterutstyr igjen i Vermont. Dette ble det tilleggstid og strafferunder av.

-17 er nok til at en får is i øyevippene og frostskader rundt brillene. Den hvite flekken i øyet er en istapp, skal si jeg koste meg.

De første 11 milene fra NYC gikk greit. De neste 10 var noe verre. Tåreproduksjonen ble til is inni kjørebrillene så sikten var ikke stort å skryte av. Etter 4 mil mistet jeg fullstendig følelsen i fingre og føtter. Det ble mørkt, og jeg kjører ytterligere 6 mil. En hjort krysser veien og da jeg skal bremse må jeg lene hele kroppen til venstre og legge hele beinet på bremsepedalen da jeg ikke klarer å bruke verken fot eller kne. Det var på tide med en kaffekopp før jeg kjører de siste 7 milene jeg hadde planlagt for dagen.

En politimann der jeg stopper må ta av meg hjelmen siden fingrene mine ikke virker. En annen politimann sier han faktisk kan arrestere meg for ”Mental Disorder”, normale folk kjørte visst ikke motorsykkel i minus 17 grader. Etter en liter kaffe og en time i varmen er jeg like ubrukelig og må bare innse at slaget er tapt for dagen. Jeg finner slukøret et motell i nærheten.

Nesten tilbake i Vermont, med en dynamo fra helvete. Men når nøden er nærmest er Klaus størst, så han rykket ut i med et nytt friskt batteri så jeg kunne kjøre hjem for egen maskin.

Dagen etter er like kald, så jeg stopper etter 7 mil i Albany hos en bekjent i påvente av bedre vær. Det tar også noen dager, men tilslutt blir det sommer igjen med bare 7 minus. Den siste biten til Vermont går som smurt, til det er igjen ti mil. Det blir mørkt ute, og dynamoen dør. Jeg har akkurat ikke nok strøm til å komme hjem uten lading, og etter en times reparering i snøhaugen må jeg gi opp. Jeg kjører så langt jeg kommer, og får Klaus til å rykke ut i bil med et nytt batteri så jeg kan fullføre de siste fem milene.

Tilbake i Vermont fikk vi ferdigstilt Klaus’ sykkel, og montert et par siste detaljer på min sykkel. Parallelt med repareringen forsøkte vi å fornye oppholdstillatelsen vår til USA, og da vi var klare til å dra får vi bekreftet at dette ikke er mulig uten å fly ut. Det hele ender med at vi måtte fly tilbake til Norge.

Endelig avreise fra Vermont. Miles’ kone Pat hadde blitt som en mor for meg, dvs. jeg hadde vært der lenge nok til at hun kunne kjefte på meg i beste mening, og jeg hadde lært å late som jeg ikke skjønte vaskemaskinen så hun vasket klærne for meg i frykt for at jeg skulle ødelegge den. Stakkars folk, vi var der over en måned.

En slik ekstrautgift var i grunn akkurat det vi trengte med et allerede presset budsjett. Det ser ut som det blir trange kår da vi kommer til Afrika. Men; er en i Rom så gjør en som rumenerne heter det jo, og det kan jo tolkes på flere måter. Lykken står den kjekke bi, så vi kommer oss vel hjem igjen uansett.

Uansett, vi er akkurat tilbake til USA, og syklene er pakket, overhalte og klare for nye eventyr. Det blir nå en liten runde på New Englandkysten, så en tur innom Barber museet og Confederate motorsykler i Alabama før vi drar til New Orleans.

Den viktigste oppgraderingen i Vermont var montering av en ølboksknuser på sidevogna. Dette er det eneste vi har savnet på turen så langt, og nå er det i boks. Magasinet tar seks bokser, og når en kan teknikken knuser en disse på ti sekunder.