Dumb Way Round: Colombia

Hjemme tenker de fleste på Pablo Escobar, kokain og FARC-gerilja når de hører om Colombia. Tidene har imidlertid endret seg noe siden vår landsmann Glenn Heggstad ble kidnappet, Pablo Escobar skutt og FARC-geriljaen fikk tildelt utstyr til å blåse såplebobler og ble så opptatt med det at de glemte å være råtne egg i kurven.

I dag fremstår Colombia som en naturskjønt land, men en svært hyggelig, fredsæl, sosial og feststemt befolkning. Siden dette er et motorsykkelfora skal jeg unngå å si noen om jentene, men jeg ville ikke være overrasket om den delen har blitt behørig dekket av Aktuell Rapport.

Det er relativt gode veier, med konstante svinger opp og ned grønne daler slik at det er vanskelig å finne et mer motorsykkelvennlig land. Hadde en hatt litt mer enn 22 flodhester og sykler som veier 500 kilo hadde det vært rasende gøy istendfor bare gøy.

Å si at det har blitt et perfekt paradis er imidlertid å ta i litt. Mens vi var her ble det skutt og drept snaut ti FARC-soldater langs ruta vår, og det var et mindre skyteoppgjør i en nattklubb der 7 ble drept, men vi var i en annen by så vi fikk ikke en gang tinitus av episoden. Alt I alt så er det akkurat passe; blir det for tamt kan en like godt dra til Mallorca eller Ørsta og lignende steder.

En artig detalj er refleksvestpåbudet for motorsyklister I Colombia. Alle må kjøre med refleksvest med påsydd registreringsnummer, bortsett fra besøkende som oss selvsagt. Dette skyldes ikke press fra lokale forsikringsselskaper eller Goldwing-klubber, eller trafikksikkerhetstiltak i konvensjonell betydning. Derimot er det et tiltak fra myndighetene for å motvirke skyteangrep fra motorsykler, som tradisjonelt var et problem. Tiltaket har fungert bra, det siste året har fenomenet nesten forsvunnet, så det vurderes å avslutte påbudet.

For vår del ble turen gjennom Colombia gjort unna på et par uker, men det hadde ikke skadet å bruke et par måneder, minst. Av store begivenheter var det lite å snakke om, høydepunktet var i grunn ei sprekt ramme og noen flate hjul.

Nå er planen å kjøre ned Equador relativt fort, videre ned Peru og til Bolivia.

Tormod

Medellin hadde en park full av bokstavelig talt fete figurer.	Reparasjonsarbeide med stor fallhøyde på en av Medellins gamle bygninger.
Federico (th) drev en av Colombias to KTM-forretninger og bisto med alt fra å få laget eiker, sveise rammer og skaffe annet utstyr til priser regnskapsføreren hans neppe satte pris på.	Bytting av eiker i KTM-verkstedet.
Denne karen solgte en fantastisk nasjonaldrikk, som var varm melk filtrert gjennom mais. Jeg har i utgangspunktet problemer med melk, og måtte som sedvanlig sitte og drikke i høflighetens navn mens jeg brakk meg og svelget mitt eget spy, som jeg fant mer velsmakende enn melka første gangen den hadde gått ned.	Ojojoj, dette lukter det sprekk av, som en kommentator for kvinnelig langrenn skulle sagt.
Men, litt sveising fikser alt.	Med et sånn klistremerke må verkstedet kunne alt om sveising.
Et par amerikanske beundrere.	Denne bikkja var sjef for KTM-sjappa, et grusomt dyr.
Bemerk refleksvesten med reg. nr.	Lag bildetekst selv eller cut´n paste fra SE&Hoer eller lignende.

Bomstasjonene var gratis om man kunne komme gjennom slusa for motorsykler, det gikk nesten hver gang, bortsett fra de gangene vi satte oss fast og måtte få de som jobbet der til å løfte oss ut. Men, vi sparte store penger.

Sheriffen er som vanlig interessert.

Typisk landskap i Colombia.