Ny rekord på årets første MC-treff

Og enda mer bestemt var det 24 motorsykler, der en og annen hadde passasjer på salen eller i sidevogna, hadde trosset snø- og isdekte fylkesveger i provinsen i Norges minste fylke.
Undertegnede var i år fungerende eksosrype bakpå en gammel BMW med sidevogn, utstyrt med bra piggfritt vinterdekk foran og ikke fullt så bra piggfritt vinterdekk bak. Eller omvendt.
Det er Sandefjord MC-klubb som er fungerende primus motor for Nyttårstreffet, og mer eller mindre pålitelige kilder fra nevnte klubb mener bestemt det er 13. året på rad treffet blir avviklet.

Nye og gamle
I grunnen er det ikke så ille mye som skiller et slikt vintertreff fra et ordinært MC-treff sommerstid, bortsett fra noen små detaljer.
Disse består blant annet av at det ikke er noen kiosk med fasiliteter, at det er hvitt på bakken, at det ikke er verken innmeldingsavgift eller treffmerker, og at toalettfasilitetene er begrenset til en eneste utedass ved utkanten av parkeringsplassen som for anledningen er fungerende treffplass.
Slik det er med andre MC-treff, har Nyttårstreffet/Trollsvanntreffet besøk av trofaste gjengangere, og alltid noen nykomlinger. Men felles for alle som overnatter i telt i vinterkulda, er at det er mannfolk i satt alder.
På treffplassen er det ikke mobildekning, noe flere av de durkdrevne herremenn vet å sette pris på.

God stemning
Samtlige av treffdeltakerne er genuine motorsyklister og treffdeltakere. De reiser på vintertreff av flere grunner:
De vil skille seg ut, de trives utendørs vinterstid, de vil ha ei helg borte fra sin bedre halvdel, at de liker å kjøre MC også vinterstid, og at de er sosiale vesener.
For stemningen er usedvanlig lun og hyggelig på dette treffet. Alle trår til og hjelper til der de ser noe bør gjøres eller ser noen som mangler noe, og både vått og tørt blir delt broderlig mellom de frammøtte.
Og som seg hør og bør på nyttårstreffet er det så klart juletre på plassen. Ja, sågar pyntet juletre. I stedet for å gå rundt (h)juletreet, går treet (i plast) rundt til de frammøtte. De som blir ansett som å ha vært snille i året som gikk, kan plukke seg en liten flaske julepynt fra greinene.
I og med at treffet kolliderer med den såkalte 13.-dag jul, ender juletreet på båltønna sånn utpå kvelden. Men pynt, glitter og stas. Snart går det også litt fyrverkeri i været. Ikke de argeste og mest fargesprakende, men nok til å gi nyttårstemning til nyttårstreffet, samt at de nærmeste naboene noen få kilometer unna kan ane at det er aktivitet ved Trollsvann også dette året.

Gullkorn rundt bålet
Som seg hør og bør i en setting på et slikt vintertreff, samles hele skokken rundt bålet når månen stiger høyere og høyere.
På treffet er det en fin blanding av nye og gamle sykler, med eller uten sidevogn. Noen japanske, tyske, russiske og østerrikske.
Det utveksles diskusjoner om hva som må til for å få en MC til å fungere vinterstid, litt politikk, og en rekke gode historier og fiskehistorier verre enn den andre.
Medbrakt gitar sørger for fin leirstemning rundt bålet, mens utveksling av ymse snadder og ”frostvæske” sørger for enda mer stemning.
I år var det bare noen få minusgrader, og rene tropevarmen i forhold til helga for noen år siden da et uautorisert termometer viste 28 celsius kuldegrader.
Følgende uttalelse rundt båltønna ble kåret til treffets sitat: ”Alle de som synes vi er tullinger, skulle bare visst hvor fint vi har det”.
Storparten av gjestene på treffet kom fra mer eller mindre nærliggende områder i Vestfold-traktene, samt noen fra området rundt og i selveste hovedstaden.
Jon Arne Frydenberg hadde imidlertid tilbakelagt lengste strekning, med sine 22 mil fra Hunndalen utenfor Gjøvik, for å komme til og fra treffet.

Frode Moe, tekst og foto

702 Mens en deltaker sikrer varme i baken ved å ha saueskinnsfell i stolen, er en annen mer opptatt med å bruke parasoll for å sikre seg mot sjenerende sol og nedbør.

(H)juletre på nyttårstreff stivpyntet etter alle kunstens regler – og litt til.

En halvgammel vestafrikansk stol som figuren i bakgrunnen har lånt/rappa hos svigerfar duger fint også i snøen.

Parasoll også over kjøretøyet til sandefjordingen på Nyttårstreffet.

Juledram i skjønn forening med glitter, flagg og julekuler på (h)juletreet, så klart.

Sent, men godt fredag kveld. Deltakeren på Kawasaki uten sidevogn ble lagt merke til.

Hektisk aktivitet rundt ”leirbålet” tidlig på kvelden.

Vedkubbene i båltønna gir omtrent like mye varme som fiskehistoriene som blir servert.

Her er det altså juletreet som går rundt til treffdeltakerne.

Brenning av plast på bål er egentlig noe svineri, men medfører munterhet rundt bålet.

Når sola kikker fram, vet i alle fall en av KTM-istene å finne sin besøkelsestid for soling på feltsenga.