Prøvekjørt: Moto Guzzi 8V Stelvio 1200

Enkelte Moto Guzzi-entusiaster har et blandet forhold til vår testsykkel.
Stelvio har et for moderne utseende, mener de. Men at Moto Guzzi tilpasser seg
konkurrentene BMW R1200 GS, Yamaha XT1200Z, Honda 1200X Crosstourer og nyankomne Triumph Tiger Explorer 1200, bør ikke forundre noen.
Merket har en forhistorie innen eventyrsykkelsegmentet. Noen vil huske Quota-modellen som mer enn en parentes i Moto Guzzis 90-årige historie.

Forbedringer
Etter å ha kjørt tredje generasjons Stelvio i noen dager med og uten passasjer, er vårt inntrykk at Stelvio er en moderne motorsykkel på høyde med de det er naturlig å sammenligne den med.
Mye er endret siden lanseringen for noen år siden. Motoreffekt og dreiemoment er økt og merkbart forbedret. Det samme med vindskjermingen og ikke minst bensintankkapasiteten fra 18 til 32 liter med økt rekkevidde og naturlig nok også økt totalvekt på sykkelen. En lambdasonde til hver sylinder i stedet for en fordelt på begge har også bidratt til en mer responsiv og bensingjerrig motor.
Stelvio 8V med aluminumsfelger og NTX-modellen med eikefelger, er ingen lettvektere i utgangspunktet, men påstås å være lettere enn BMW GS Adventure med 33-liters tank. Om dette stemmer har vi ikke sjekket.

Tungvekter
Vekten merkes når sykkelen skal bukseres for hånd der underlaget er
ujevnt. Men straks man starter og kjenner denne karakteristiske vridning mot høyre når den
langsgående veivakslingen setter de store V-plasserte sylindrene i bevegelse, blir
Stelvio atskillig lettere å hanskes med. Tross stor tank fylt til randen er den
ikke spesielt topptung.
Retningsstabiliteten er god i lav så vel som i høy hastighet. Dempingen
kjentes ideell ut både med og uten passasjer, og demperkomponentene har de vanlige
justeringsmulighetene foran og bak. Justeringsrattet til bakdemperen er
fornuftig plassert med lett tilgang til justeringsmulighetene.

Kjørekomfort
Flere med tilbrakt tid i salen på Stelvio mener dette antakelig er den beste
tursykkelen fra Italia. Det skal vi ikke være bastante på siden vi kun har
fått prøvd et meget lite antall italienske motorsykler. Men at kjørekomforten i den
svært godt polstrede og todelte salen for fører og passasjer er god, er det ingen
grunn til å sette spørsmålstegn ved. Fast testpassasjer på cirka 60 kilo fikk ikke
fullrost sitteplassen, som også ga henne god knevinkel. Salen ble forøvrig god og
varm etter  parkering i sola og tyder på at geléinnlegg er en del av polstringen.
Moto Guzzi Stelvio er ingen racer, men responderer kvikt på gassen.
Vibrasjonene merkes fra den store V-twin-maskinen under akselerasjon, men ikke verre
enn at dette er et trekk ved Moto Guzzi vi liker. Det er nok moment på riktig sted i
turtallskurven og forbikjøring i de høyeste girene skjer uanstrengt med og uten passasjer
i lovlig norske hastigheter.
Stelvio-styret er bredt og gir en nesten majestetisk følelse der sykkelen
elegant følger hver førerkommando på en stødig og forutsigbar måte fra en høy og
oversiktlig førerposisjon. Også i svingene hvor sykkelen er sporvillig lekent med på
nedlegg.
Kjapp i frasparket ut av kurvene er den også og gjør det med et passe
buldrende brøl fra det merkeprydede to-utløps anlegget på venstre side.

Økonomisk
Vi liker Moto Guzzi Stelvio og lar oss begeistre av kvalitet, finish og
detaljer, som integrerte fester til sidevesker og solide og fornuftig plasserte håndtak
for passasjeren. Integrerte blinklys foran og bak er også detaljer vi liker.
Motoren er et kapittel for seg med klassiske kjøleribber som understreker at det her er
snakk om god, gammeldags luftkjøling, kombinert med kjøling av motoroljen i et
oljekjølingsregister i fronten som til forveksling ligner en kjølevæskeradiator. Et konsept vi
fortsatt lar oss fascinere av disse tider med stadig strengere krav til utslipp av både
lyd og utslipp...
Cockpiten har det meste av nyttige funksjoner med store tydelig tall for
visning av hastigheten og en klassisk analog turteller i tillegg til vanlige
indikatorlamper.
Også varsellampe for sidestøtte som fortsatt står nede. Men panelet
mangler girindikator.
Kjørekomputeren styres fra egen bryter ved venstre styreholke med valg en
og to med samme funksjoner. Alle disse fikk vi ikke testet. Eller mer korrekt, vi
ble såpass imponert over komputerens måling av gjennomsnittsforbuk under kjøring, at
vi rett og slett glemte å studere de andre funksjonene.
For vi lar oss imponere når store Stelvio leverer så mye fornøyelig
kjøring som vi hadde mot å nøye seg med 0,42 per mil, dog noe mer ved inspirert kjøring,
som denne sykkelen heller ikke takker nei til.

Godt utstyrt
Stelvio er utstyrt med en solid vindskjerm, som gir føreren god beskyttelse
mot elementene og som enkelt kan justeres manuelt uten verktøy. Da vi testet
sykkelen kjørte vi også i regn og det overrasket oss at vi ikke ble særlig våt på
hanskene. Det kan virke som at frontens utforming sammen med den nyuviklede vindskjermen
også gir god beskyttelse for hendene på det brede og behagelig styret.
Å kjøre MC med kardang er heller ikke det verste i regnvær. Behagelig å
slippe kjedesmøring etter slik kjøring. Moto Guzzi-kardangen viste seg forøvrig
ellers også fra sin beste side under kjøringen, uten merkbar nykking i lav eller høy
hastighet.
Det vi fant mindre behagelig etter noen tids kjøring var følelsen av at
fothvilerne er for korte og at tåballforankring på spesielt høyre fotpinner ikke er
optimal og en smule for trang i forhold til en innsving i rammekonstruksjonen bak høyere
førerfothviler.
Avstanden til passasjerhvilerne er også kortere enn hva vi har opplevd på andre syklervi har både har eid og testet.

Solid og tung
Totalt sett vurderer vi Moto Guzzi Stelvio som en solid sykkel med mange
gode egenskaper og detaljer, best egnet til langtur på asfaltveier, gjerne med
mange svinger. Testfører og passasjer var begge skjønt enige om at dette er en
sykkel begge kunne tenke seg å dra på langtur med.
Den er tung, men lettkjørt og versjonen vi testkjørte er utstyrt med aluminiumsfelger
og ikke særlig egnet på grusveier. Vi testet den også på kortere grusveistrekninger,
men ikke nok til å mene mye om sykkelens egenskaper i mer ulendt terreng.
Selv foretrekker vi sykler som er langt lettere enn denne italienske tungvekteren til
akurat den slags utfoldelse...


Tekniske data:

Motor: 90 graders luft/oljekjølt V-twin med 4 ventiler pr. sylinder, enkel
kamaksel

Effekt: 105 Hk v/7250 rpm, 113 Nm v/ 5800 rpm
Drivlinje: Eegenutviklet CARC kardang, 6 gir, en-plate tørrclutch
Bremser: ABS (kan kobles fra), foran -- doble skivebremser, bak -- enkel
skivebrems
Sikkerhetsdetaljer: Antispinn-kontroll- ATC (kan kobles fra),
varselblinker
Komfortdetaljer: Justerbar setehøyde med 84 cm som høyeste innstilling,
justerbar vindskjerm, lang fjæringsvei foran og bak, enkel justering av forspenning,
og returdemping på bakdemper, enkel betjening av innholdsrik kjørekomputer
fra venstre styreholke.
Bensintank: 32 liter (7 liter reserve)
Dekk: foran 110/80-19, bak 150/70-17.
Vekt kjøreklar: 291 kg

Anders Joh. Blisten, tekst og foto

Vitale deler skjult under deksler under salen.

Nykomlingen fra Moto Guzzi kan etter noen dager utvikle seg til et riktig så godt bekjentskap.

I fjor fylte Moto Guzzi 90 år, noe som blir markert på den mye større tanken på nye Stelvio 1200.

Under passasjersalen er det selvfølgelig plass til dokumenter og litt verktøy.

Selv med moderne utseende synes den karakteristiske Guzzi-motoren.

Doble rør ut fra original potte gir begrenset lyd, men det er potensiale...

Turtelleren er stor og iøynefallende, i likhet med det digitale speedometeret.