Tre MC-dager i Toscana

MAT OG DRIKKE: God mat og god drikke er en selvsagt del av MC-ferien i Toscana. Foto: Sissel Antonsen Kulø.

BRATT: Toscana byr også på fantastiske veier. Her på vei opp til San Pellegrino in Alpe. Foto: Svein Are Martinsen.

VAKRE BYER: Området har mange gamle, vakre byer som må besøker. Her Volterra i solnedgang.

CHIANTI: Kjent for god vin og millioner av turister og bobiler. Med litt lokalkunnskap kan du unngå hele turiststrømmen.

HØYFJELL: Appeninnene i morgensol. Toscana rommer to fjelltopper som strekker seg over 2000 meter.

GAMMELT OG NYTT: Gatenettet i noen av småbyene er utfordrende. Her fra Lucchiano.

FAKTA HVEM: Sissel Antonsen Kulø, tidligere leder av Hjelpemiddelsentralen i Troms og Dr. Tage Stabell-Kulø, tidligere førsteamanuensis i Informatikk ved Universitetet i Tromsø. HVA: Bor nå i Toscana og lever av turisme gjennom sitt selskap SiToscana. Sissel leier ut ferieleiligheter og Tage leier ut motorsykler.

LES OGSÅ: MC-DOKTOREN I TOSCANA

PERFEKT: Det er ikke mange steder som egner seg bedre for en MC-ferie enn Toscana. Det er tre grunner til det: Været er perfekt, maten er perfekt og veiene er perfekte - så enkelt er det. 

Dersom du har en langhelg i Toscana, hvordan skal du da legge opp ruten for å både få se de fantastiske tingene, slippe å stresse og viktigst av alt, slippe å parkere sykkelen? Sagt med andre ord: Hva er det mulig å se på tre dager uten å slite seg ut?

UNNGÅ TURISTFELLENE: Når vi er på MC-tur da er det ikke særlig hyggelig å parkere sykkelen og traske omkring i timesvis i kjøreutstyret mens vi er bekymret for om sykkelen står trygt og godt. Nei, det idéelle er å kjøre helt frem, se det vi skal se, drikke kaffen, og deretter kjøre videre.

Det er bare ett lite problem med Toscana (og Chianti) – vi snakker om et av de mest kjente stedene i verden. Det kommer mellom seks og åtte millioner turister til Toscana i året. Fordelen er at de stimler sammen på noen få steder, så det er ikke så vanskelig å unngå dem - dersom du vet hvor fellene er.

LETT ATKOMST: Å komme seg til Toscana er lett: I sommersesongen kan du fly seks dager i uken direkte til Pisa fra Norge (Gardermoen og Torp). Til Pisa går det flygninger til Hamburg, Munchen, Frankfurt, Wien, Paris, London, Helsinki og en lang rekke andre steder. I tillegg kan du med mellomlanding fly til Firenze. Roma ligger tre timer unna med tog, fra Milano tar det fire timer. Her har vi tatt utgangspunkt i Pisa.

TRE STEDER: Det er tre ting du bare må få med deg i Toscana. Det er de kjente, strålende byene, Chianti med de bølgende åsene og vinmarkene og til slutt må du ikke glemme de store fjellene med sine småbyer.

1. BYENE: Det er fem byer man bare må se i Toscana. Det er Firenze, Pisa, Siena, Lucca og Volterra.

Har du lest en eneste guide-bok om Toscana ser du at San Gimigniano mangler på listen vår. Det er ikke uten grunn: Byen er oppskrytt! Det er den mest turistifiserte byen i hele Toscana og kommunens hovedinntekt er trolig å bøtlegge turister som feilparkerer. Selv fikk undertegnende 108 euro (!) i parkeringsbot der. Styr unna! Byen ser flottest ut på avstand, og det er nettopp fra et utsiktspunkt vi skal beskue den.

Store deler av sentrum i alle byene er avsperret så det sier seg selv at om sykkelen skal være innenfor rekkevidde hele tiden må vi nøye oss med noe mindre sightseeing enn om vi skal vandre fritt rundt. Likevel er det fint mulig å få en god følelse av byene uten å måtte gå langt fra sykkelen.

I Pisa er det naturligvis Tårnet som er målet (visstnok verdens nest mest kjente bygning - etter pyramidene i Egypt). Med mindre du vil gå i kunstgallerier er det mest fantastiske med Firenze å skue utover byen og landskapet. Lucca har sin fantastiske bymur, mens Siena byr på uberørt middelalder. Volterra er så gammel at de romerske ruinene er å betrakte som nymotens greier.

Første dagen starter i Pisa, derfra kjører vi til Lucca, østover til Firenze, sørover til Siena og til slutt vestover mot Volterra. Hjemveien går langs Middelhavet tilbake til Pisa.

2. CHIANTI: Det er mye å si om Chianti (det uttales Kianti med tydelig K, altså ikke som kirke). Chianti ligger midt i Toscana. Historisk (fra det 15. århundre) var Chianti et lite område med landsbyene Gaiole, Castellina og Radda. Senere er Chianti utvidet og dekker nå mesteparten av området mellom Firenze og Siena samt vestover nesten til Pisa. Dette er også landskapet hvor Etruskerne bodde for mer enn 2500 år siden. Det betyr at kultivering gjennomsyrer alt. Her er ingen skarpe kanter, alt er over årtusener pløyet og dyrket til herlige bølgende åser.

Men det er to andre ting som er viktigere å vite om Chianti. Det første er at den røde vinen som kommer derfra (og som ikke overraskende heter Chianti) er lettdrukken og herlig; den passer perfekt til pasta. Det andre er at hovedveien gjennom Chianti naturligvis går fra Firenze til Siena. Problemet er at du må regne med å møte to milliner bobiler og fire millioner leiebiler med turister i. Hver eneste kilometer!

Om vinen er det ikke annet å si enn at å legge seg til vanen å be om Chianti til maten ikke er det verste man kan gjøre. Dessuten anbefaler vi å kjøre Chianti på tvers! Litt lokalkunnskap er alt som skal til. Hordene i leiebiler skal jo spise, og det er mer enn tilstrekkelig med spisesteder hvor menyen er på tysk og ”spaghetti con ragu” heter ”spaghetti Bolognese”; dette er et sikkert tegn på at maten ikke er beregnet på italienske mager. Trøsten er at det finnes masse små steder å spise hvor husets vin koster tre euro for en mugge og lunch for to kommer på rundt tyve euro. Disse stedene er ikke så vanskelig å finne når du kjører på tvers, for de store glatte stedene ligger naturligvis ”på langs”.

Andre dagen starter i Pisa, og vi krysser Chianti på ”tvers” to ganger. Vestover i nord og østover i sør. Vi stopper og beundrer San Gimigniano fra en høyde i nærheten.

3. FJELLENE: At Toscana også rommer to fjellkjeder med topper på mer enn 2000 meter er ikke så kjent. Fordelen med akkurat det er åpenbar: Her er nesten ingen turister. I fjellene kan vi kjøre uforstyrret rundt fra landsby til landsby.

Ettersom det ikke er noe vinter å snakke om går det veier på steder det i vinterlandet Norge ville vært utenkelig engang å tenke på saken. Veiene slynger seg opp gjennom trange daler og gjennom små landsbyer hvor gamle gubber ser forbløffet på store motorsykler som snegler seg gjennom gatene.

Fjellkjeden som reiser seg bak byene Massa og Cararra er mest kjent for sin marmor. Her har det vært drevet dagbrudd siden romertiden. Du kan enten besøke et brudd som er i drift og betale for å komme inn, eller du kan finne et av de mange nedlagte brudden der du kan gå uforstyrret, og gratis! Fjellvegger av kritthvit marmor er et uforglemmelig syn. I Massa finnes det forresten en liten sjokoladebutikk (et cioccolatteria, som her i Italia betyr at de selger sjokoladen de lager selv) som kan nedkjempe enhver tanke om slanking. De lager også iskrem. Et besøk er verdt hvert eneste hekto du legger på deg!

Fra Pisa passerer vi Lucca før vi følger romerveien til Camaiore og derfra til Massa. Etter å ha smurt innsiden med sjokolade, hjemmelaget is og kaffe, svinger vi oss opp 1000 meter til marmorbruddene. Ned gjennom nasjonalparken Alpi Apuane til dalen Garfagnana, derfra 1000 meter opp på fattige 10 km til toppen av Appeninnene, ned på nordsiden, før vi endelig passerer over toppen igjen ved Abetone og tilbake til Pisa.

Med litt planlegging er tre dager det som trenges for å skaffe seg et overblikk over regionen. Et overblikk er naturligvis bare starten på et eventyr: Det er lett å bli forelsket i Toscana.

MC-RELEVANTE FAKTA OM TOSCANA:
I Toscana er det, i tillegg til 500 km med autostrada, 3500 km med det som tilsvarer norsk riksvei, 7200 km med det som tilsvarer fylkesveier og 18 000 km med kommunal vei utenfor tettbyggd strøk. Det blir noe slikt som 28 000 km med opplevelser, i tillegg til autostrada som vi bruker på transportetappene. Arealet i Toscana er fem ganger Oslo og Akershus så her er veier nok å ta av.

HAR DU SPØRSMÅL TIL MC-DOKTOREN? BRUK KOMMENTARFELTET NEDENFOR.